I øst ulmer solen under horisonten og gir himmelen den samme rødfargen som husene har. Jeg lister meg ut i den sovende byen. Gatene er stille og folketomme. Jeg hvisker et bonjour til restauranteieren som åpner kafeen sin, og nikker høflig til eldre mann på sykkel. Jeg vil la byen sove til den våkner av seg selv.
Artikkelen var på trykk i Norsk Ukeblad oktober 2011. Les hele her
Lik dette:
One blogger likes this post.
flott, mona !