Krokodille!, konstaterer servitøren til plaskelyden, et lite steinkast fra middagsbordet. Etter timer, dager faktisk, på støvete og humpete veier, har jeg akkurat ankommet Saadani River Lodge, en økolodge bygd på påler på breddene av Wamielven som bukter seg gjennom østre Tanzanias skog- og savannelandskap. Jeg stirrer ut i den bekmørke afrikanske kvelden. I mangel på både strøm og måneskinn er vi overlatt til lyder og lukter. Sangen fra sikadene blir med ett overdøvende og intens, det knekker i en kvist, litt rasling, et ul i det fjerne, og så – et nytt plask.
Artikkelen var på trykk i Vi over 60 i november i 2013